| Lånebeløp | 5000 - 600000 kr |
| Nedbetalingstid | 30 dager - 5 år |
| Nom. rente | 7,99 - 19,99 % |
Boliglån er kanskje den lånetypen de aller fleste av oss har bekjentskap med. Og for de av oss som eier, eller går med planer om å kjøpe egen bolig, er et boliglån uunngåelig. Dermed er det viktig å sørge for at du får du beste og billigste boliglånet som er å oppdrive når du skal kjøpe bolig.
Det er vanlig at banker i Norge tilbyr helt opp til 30 års nedbetalingstid (løpetid) på boliglån. Allikevel er det selvsagt bra for deg om du klarer å betale det ned raskere, da det fører til at de totale renteutgiftene dine blir lavere. Andre vanlige løpetider er 20 og 25 år.
Ifølge Boliglånsforskriften fra Finanstilsynet så kreves det at du har minimum 15% av boligens verdi som egenkapital, at du maksimalt kan låne 5 ganger husholdningens årlige inntekt, og at du ikke har for mye gjeld i andre banker (inkludert studiegjeld). Du bør heller ikke ha betalingsanmerkninger eller inkassosaker fra tidligere. Om du har dette og likevel ønsker boliglån må du i så fall dokumentere overfor banken at du har ryddet opp i alle betalingsproblemer og at du nå har en mer romslig økonomi.
For å få innvilget boliglån til å kjøpe egen primærbolig må du ha en egenkapital som tilsvarer minimum 15% av boligens verdi. Disse reglene er laget for å sørge for at folk ikke tar opp mer gjeld enn de er i stand til håndtere, samtidig som det har vært et politisk ønske om å holde prisutviklingen på boliger nede. Tidligere var denne grensen på 10% av verdien.
For å finne det billigste boliglånet med lavest rente anbefaler vi at du bruker en sammenligningstjeneste som Finaton. Her kan du sammenligne en hel rekke med tilbydere av boliglån, og i tillegg lese tilbakemeldinger fra vanlige låntakere.
Siden andre verdenskrig har det vært en tverrpolitisk plan i Norge at så mange som mulig skulle eie sin egen bolig. Det har gjort Norge til et av de mest stabile boligmarkeder i verden, men også ført til at boliglån nærmest er obligatorisk i den norske husholdningen.
Ifølge Statistisk sentralbyrå eide tre firedeler av husholdningene sin egen bolig ved utgangen av 2016. Enda høyere er andelen husholdninger med barn. Så mange som 93% av familiene med barn mellom 6 og 17 år er boligeiere.
Et boliglån er det som kalles et lån med sikkerhet. Sikkerheten - eller panten - er da selve boligen, som banken har anledning til å ta over hvis låntakeren skulle ha problemer med å betale tilbake lånet.
Dette skiller seg fra lån uten sikkerhet, som er det vi vanligvis kaller forbrukslån. Her har banken ingen form for sikkerhet. Med et usikret lån kan du dermed bruke pengene på hva du vil, men renten er til gjengjeld noe høyere.
Det stadige fokuset på boligpriser og boliglånsrenter har gjort at nordmenn er langt mer opptatt av disse faktorene enn folk i mange andre land. Rundt lunsjbord over hele landet diskuteres både gjeld og boligpriser. I gjennomsnitt er gjeldsbelastningen 222% av husstandens inntekt. Dette er rekordhøyt.
Renteøkningen høsten 2018 var den første for over 300 000 boligeiere. Til tross for at boliglånet legger beslag på en betydelig andel av husholdningens inntekter, har de fleste et ganske avslappet forhold til boliglånsrenten. Nordmenn har en banklojalitet som vi knapt finner maken til noe annet sted i verden.
På tross av den store lojaliteten mange har til banken sin florerer det av mer eller mindre gode boliglånskalkulatorer på internett. Dette er tjenester som gjør det mulig å sammenligne kostnadene for boliglån mellom ulike banker og finne ut hva det vil koste å ha et boliglån i en bank. Dette er spesielt nyttig når du skal vurdere å refinansiere boliglån.
Her hos Finaton har vi også lagt ned et stort arbeid i å sammenligne ulike banker og lånerentene som tilbys av dem. Vi har også sammenstilt dette med tilbakemeldinger fra brukerne selv, noe vi tror gjør vår sammenligningstjeneste mer robust enn de aller fleste andre.
Som kjent så lever bankene i tøff konkurranse om å tilby det billigste boliglånet. Derfor er det smart å jevnlig sjekke om det finnes banker som har bedre betingelser enn det du har. Ikke minst er dette vesentlig når sentralbanken setter opp styringsrenten. Du er velkommen til å bruke vår gratis sammenligningstjeneste til dette når du måtte ønske.
Fra 2017 ble det innført en ny regel, den såkalte boliglånsforskriften, som sier at det ikke kan gis boliglån for mer enn 85% av boligens verdi. Dette betyr at huskjøpere selv må stille med inntil 15 prosent egenkapital.
Forskriften setter også en begrensning på at låntaker bare kan få lån opptil fem ganger husstandens inntekt. Hensikten med forskriften fra politikerne var å begrense den kraftige oppgangen i boligpriser, samt å redusere gjeldsbyrden for nordmenn.
Boliglånsforskriften har vært både elsket og hatet. For mange unge har den ført til problemer med å kjøpe seg boliger, spesielt sentralt i Oslo. De siste to årene har boligprisutviklingen vært langt flatere enn de foregående årene. Dermed kan man argumentere for at forskriften har hatt den ønskede effekten.
Samtidig har frykten for en høyere boliglånsrente satt en klar brems i markedet. Norges Bank har varslet at rentene vil stige de kommende to årene. Det vil utvilsomt få en merkbar effekt på boligmarkedet og ikke minst på muligheten for å ta opp boliglån for unge.
Mange har argumentert med at boliglånsforskriften hadde gjort jobben sin og ikke lenger hadde noen hensikt, siden nedkjølingen i markedet allerede hadde slått inn. Men regjeringen valgte å opprettholde forskriften og begrunnet det nettopp med at den hadde fungert etter hensikten. Da var det ingen grunnlag for å gjøre endringer. Regjeringen fryktet snarere at markedet ville bråsnu og prisgaloppen skulle komme tilbake, dersom de gjorde endringer.
Et boliglån er definitivt ikke blant de enkleste lånene å få. For eksempel stilles det langt færre krav til de som bare søker på usikrede smålån. Siden boliglånet er såpass omfattende og gjør et solid innhogg i privatøkonomien, så er bankene svært nøye når de vurderer søknaden. Det skulle da også bare mangle. Med tanke på at boliglånet er noe du blir sittende med i opptil 30 år, så skal det selvsagt være strenge regler.
Et billån for eksempel, vil gjerne være nedbetalt på under 5 år. Studielånet betales over langt tid, men et studielån er det normalt Statens egen bank som tar seg av.
Det enkle med boliglånet er spørsmålet om sikkerhet. Her stiller du som kjent boligen i seg selv som sikkerhet for lånet. Selv om banken kan ta boligen din dersom du ikke betaler ned på lånet, er det en omfattende prosess dersom banken faktisk skal gjøre dette.
Lovmessig har låntaker en bedre beskyttelse enn med for eksempel et båtlån eller et billån. Dersom disse lånene misligholdes kan banken ganske raskt kreve tvangssalg og inndragning.
For at banken skal få til det samme med boligen kreves det involvering av namsmannen og en ganske omfattende prosess, der du som låntaker skal ha fått en rekke muligheter til å rydde opp og komme ajour med lånet. Disse reglene er slik for at du som boligeier ikke skal bli stående på bar bakke uten en omfattende prosess.
Som nevnt er boliglånet noe du skal leve med mesteparten av livet. Derfor er det avgjørende at du finner et lån som er tilpasset din økonomiske situasjon og at du klarer å betjene det på best mulig måte.
Slik den norske privatøkonomien er, så vil boliglånet være en følgesvenn som du forhåpentligvis bare kan kalkulere inn i hverdagen.
Med den nye boliglånsforskriften er det viktig å være klar over at banken er pålagt å få full oversikt over gjelden din. I Norge har vi fortsatt ingen sentrale register som holder oversikt over hvor mye du har tatt opp i komplett lån, men det er ingen grunn til å holde noe skjult for banken. Det kan i verste fall få betydelige konsekvenser for deg senere, og i ytterste konsekvens ende i retten.
Grensen for fem ganger inntekt inkluderer alle former for gjeld, for eksempel studielån, boliglån, båtlån og billån. Også kredittkort og forbrukslån regnes inn i den totale femgangeren. Derfor kan det være vanskelig for et nyetablert par å få drømmeleiligheten, siden de gjerne kommer ut av studiene med betydelige studielån. Mange unge bommer også ved at de tar opp et billån eller forbrukslån og overraskes over at slikt regnes inn i gjeldsbyrden.
Det kan være lett å tenke seg at man da bør nedbetale studielånet så raskt som mulig. Men det er feil. Studielånet er kanskje det mest fornuftige lånet som finnes. Rente på studielån er lav og lånet er svært fleksibelt. Blant annet er det mulig å få betydelig betalingsutsettelser og sletting av renter. Derfor kan det være fornuftig å beholde studielånet, selv om du tar opp boliglån.
Det er bedre å forsøke å kvitte seg med billån, forbrukslån eller båtlån. Disse er ofte betydelig større problemer for en boliglånssøker, siden lånene gjerne er dyrere å håndtere og er forbundet med større risiko.
