Det mye omtalte sentrale gjeldsregisteret ble endelig innført i Norge 1. Juli 2019, etter en lengre prosess som endte med at flere private aktører har fått konsesjon fra Datatilsynet til å drive innsamling av kredittopplysninger om norske privatpersoner.
Innføringen av det nye gjeldsregisteret kommer etter at både Finanstilsynet og Finansdepartementet i lengre tid har bekymret seg for den økende forbruksgjelden i Norge.
I tillegg til dette har myndighetene vurdert det slik at et sentralt gjeldsregister er nødvendig for å kunne håndheve de nye reglene om usikret kreditt som ble innført tidligere samme år. Dette er derfor noe av bakgrunnen for at gjeldsregisteret ble innført nettopp nå.
Som omtalt i flere norske aviser så har det nye gjeldsregisteret så langt hatt god effekt. Mange banker sier de nå avslår flere søknader om forbrukslån, etter at det viser seg at søkeren ikke har opplyst om annen gjeld vedkommende har.
For å illustrere effekten av det nye gjeldsregisteret så gjengir vi her hva Kai-Morten Terning, kommunikasjonsleder i Bank Norwegian, uttalte til nettavisen E24 i august 2019:
“Vi har fått flere lånesøknader som tilsynelatende ser ryddige ut, men så har vi sjekket gjeldsregisteret og oppdaget forbruksgjeld de ikke har oppgitt i søknadene. Disse får avslag.”
Sitatet over illustrerer godt at det tidligere gjerne var slik at man kunne komme unna med å unngå å fortelle om annen forbruksgjeld, men at dette nå er langt vanskeligere. Alle banker har nå nemlig anledning til å søke opp personene som søker lån i gjeldsregisteret, der all relevant informasjon om den enkelte søkeren uansett er registrert.
For deg som er interessert i å vite hvilke opplysninger som er registrert om deg i Gjeldsregisteret så finnes det to muligheter:
Begge disse tjenestene krever at du logger deg inn ved hjelp av BankID for å få tilgang til opplysningene som er registrert. Begge tjenestene er også gratis å bruke, og de krever ikke at man oppretter en brukerkonto for å å få tilgang.
En siste mulighet er også å logge seg inn via tjenesten til Experian, men denne krever at du registrerer deg med en egen bruker for å få tilgang. Vi anbefaler derfor at du først prøver en av de to nevnt ovenfor.
Det som er spesielt å merke seg når det gjelder Gjeldsregisteret er at det ikke bare er utestående gjeld som telles med, men også eventuelle ubenyttede kredittrammer.
Det vil i praksis si at om du har et kredittkort så vil hele kredittrammen på kortet telles som gjeld selv om du ikke har brukt av den. Dette kan i sin tur gi vanskeligheter når du skal søke for eksempel boliglån.
Den åpenbare måten å løse dette problemet på for den enkelte er selvsagt å si opp kredittkort man kanskje har liggende men som ikke brukes. Velg deg heller ut ett, eller maksimalt to, kredittkort som du bruker regelmessig, og si opp alle de andre du eventuelt har liggende.
Hvis du opplever å få avslag på lånesøknader og du mistenker at grunnen er at du har for høye kredittrammer så kan du også vurdere å kontakte banken for å få justert ned kredittrammen på kredittkortene du ønsker å beholde.
I sum vil disse tiltakene sannsynligvis gjøre at det i hvert fall ikke er kredittkortet ditt som står i veien for å få oppfylt boligdrømmen.
